– Jeg har litt sånn Pippi-attitude, sier 26-åringen og ler. Vi har vært på oppdrag for Human Care og møter Ingebjørg og hennes personlige assistent i Asker. Les artikkelen og se filmen her.
Ingebjørg har BPA 20 timer i uken. Hun er arbeidsleder for sin egen ordning og har selv foretatt intervjuer og ansatt sin egen personlige assistent. Hun er veldig fornøyd med BPA som verktøy, og bruker BPA til dagligdagse gjøremål som shopping og vasking. – Dessuten er Marianne min faste treningskamerat. Jeg har blitt litt treningsfreak og liker å være aktiv hver dag. Jeg er blant annet på treningssenter, sykler og bader. I vinter bestemte jeg meg for å melde mg på skirenn på Beitostølen. Da måtte det pigges gjennom 10 km på sitteski. Det var tilfredsstillende, og noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg har litt sånn Pippi-attitude; «det har jeg ikke prøvd før – så det klarer jeg sikkert!», forteller hun og ler.
Her kan du se filmen med Ingebjørg og Marianne:
Ingen dager er like
Dette er Mariannes første jobb som personlig assistent, og hun stortrives sammen med Ingebjørg. – En variert jobb der ingen dager er like. Jeg syntes det er kult, sier hun og forklarer: – En dag når jeg kom tidlig på jobb skulle Ingebjørg være «markør» for Norsk Luftambulanse. Det skulle spilles ulike sykdommer, for så å bli «reddet» av ambulanseteamet. Det var en heftig og morsom arbeidsdag! – En helt vanlig dag på jobben, skyter Ingebjørg inn. – For jeg drar deg med på mye forskjellig, sier hun og ler til assistenten sin.
Et selvstendig liv
Ingebjørg forteller videre at BPA og prinsippet med «brukerstyrt personlig assistanse» er veldig viktig for henne! – Ordningen gir meg nemlig anledning til å leve et selvstendig liv, der jeg selv bestemmer timeplanen for dagene mine. Hvis jeg i stedet skulle hatt hjemmesykepleie, ville det vært omvendt, og jeg ville måtte innordne meg andres timeplaner. Jeg er ikke en sånn person som ligger å venter på å bli vekket. Jeg vil stå opp når jeg våkner, og få max ut av hver dag, sier hun.
Ekstra armer og ben
Hun innrømmer at det var en utfordring for henne å endelig be om hjelp. – Jeg ville så gjerne klare alt selv, forklarer hun. – I starten føltes det rart å involvere en «fremmed» person inn i mitt private liv, men det ble faktisk helt naturlig og veldig positivt. Det at jeg selv har fått velge ut og ansette den som skal jobbe for meg gjør det også lettere å bli kjent på en personlig måte, noe som hadde vært mye vanskeligere med hjelp fra tilfeldig helsepersonell. For meg betyr BPA og jobben Marianne gjør, at jeg har mer energi hver dag. Resultatet er at jeg kan gjøre mer, og leve et tilnærmet normalt liv. Jeg må innrømme at jeg trenger et par ekstra armer og ben, sier hun med glimt i øyet.
Ingeborg er fortsatt ung, og når vi spør om framtidsplaner og drømmer er det å jobbe med mennesker det som står øverst på ønskelisten. – Jeg planlegger å få meg en jobb, og aller helst vil jeg jobbe med vanskeligstilte, for eksempel innen rus og psykiatri. Og etterhvert håper jeg på å kunne stifte familie, avslutter hun.
Det klarer hun sikkert, tenker vi.
Alle foto Petter Wilhelmsen